FORRETNINGSMODELLER FOR FACEBOOK OG AMAZON; HVEM SITTER PÅ TRONEPLASSEN I FREMTIDEN?

I første del av semesteret hadde vi om digitaløkonomi og forretningsmodeller med Arne Krokan som foreleser. Etter endt kurs skulle vi levere en individuell hjemmeeksamen, der den ene delen av eksamen omhandlet å forklare forretningsmodellene til Facebook og nettgiganten Amazon. Jeg skulle selv drøfte hvilken av plattformene som vil stå sterkest i fremtiden.

Forretningsmodell

En forretningsmodell er forskjellig ut ifra hvilket strategisk valg selskapet tar. Det handler om hvordan bedrifter og organisasjoner gjør forretninger på, relasjoner mellom selskapets kunder og konsumenter, samarbeidspartnere og hva den viktigste fortjenesten for hver av partene er. Fokuset ligger på hvordan de tjener penger og skaper oppmerksomhet, i tillegg til å gi kundene verdi ved å dekke deres ønskede behov (Krokan 2015, 137).

I følge Det Store Norske Leksikon, defineres Internett som et massemedium, og en kommunikasjonsplattform. Internett har åpnet en helt ny digital verden som har ”tvunget” bedrifter i nye tankemåter og nye forretningsmodeller, enten det gjelder digitale salgskanaler, som Amazon, eller et digitalt sosialt nettverk, som Facebook (Solheim m.fl. 2013).

Facebook

Facebook sin forretningsmodell vil trolig være å kontinuerlig skape verdi for sine brukere og kunder, i et samarbeid med ulike aktører. Informasjonen om brukerne genererer penger. Uten brukere er ikke Facebook verdt én krone. Derfor må Facebook forholde seg til brukerne sine, da de er den viktigste ressursen (Krokan 2017, 150).

I følge Mark Zuckerberg er Facebook et dataselskap som lager en slags infrastruktur for sosial interaksjon, der det skal være enkelt å legge til nye type tjenester (Krokan 2017, 149). Kjernen til Facebook er brukerne som har laget egne profiler. Profilene inneholder informasjon, i form av bilder, innlegg, delinger, venner og personlig informasjon. Ved hjelp av algoritmer samles all denne informasjonen i transaksjonsdata, og de finner ut hvem og hva som kan ha mulige fellestrekk og viderekobler dette synlig opp mot brukerens profil (Krokan 2017, 150).

Ettersom Facebook har blitt mer omfattende har de måtte benytte seg av forskjellige forretningsmodeller for fortsatt kunne tjene penger på tjenesten. En av Facebook sine forretningsmodeller handler om å selge tilgang, slik at andre selskaper kan tilby ulik type underholdning, som for eksempel dataspill for å kunne skape forbindelser på tvers av andre nettverk i samarbeid med Facebook (Krokan 2017, 150).

Nettverket har etablert seg raskt i det digitale markedet, og har nærmest erobret nettverkssamfunnet. Selskapet har kjøpt opp to andre store plattformer, både WhatsApp og Instagram (Henriksen 2012 og Line Blokhus 2014). Fordelen med Facebook er at brukere kan etablere seg i nettverk som engasjerer seg i et samspill, som etablerer nye nettverk. Det er sosialt og gjør at brukere kan holde kontakt med venner og familie, og muligheten til å danne nye nettverk i interaksjon med mennesker lik seg selv.

Tillit er vilje til å overlate kontroll med egne ressurser til andre i en situasjon der disse ressursene kan misbrukes. Vi opparbeider oss tillit til de vi kjenner og føler er fornuftige og intellektuelle. Det kan også være med på å senke transaksjonskostnadene for Facebook (Krokan 2017, 136). Dette kan være noe av grunnen til at nettverket har så mange brukere. De velger å overlate kontrollen til Facebook, selv om de vet det kan ”misbrukes”.

Valles artikkel legger frem hvor mye Facebook faktisk vet om sine brukere. Han nevner også at: ”Er det en aktør vi villig gir vekk det meste til, må det være Facebook” (Valle 2015). Stort sett alle har en egen Facebook profil, som gjør at vi føler at nettverket er trygt. Plattformen har fungert i 14 år, og brukere har opparbeidet seg en slags tillit til det sosiale nettverket.

Det er lett å spre budskap med delingsfunksjonen Facebook har. En fordel ved den store plattformen er at de samler alle nettaviser, slik at man kan være oppdatert til enhver tid. Folk trenger ikke lese i mediene lenger, da alt er på samme plattform. En annen positiv tjeneste Facebook har etablert er å sette i gang aksjoner. Nettjenesten støtter ulike hendelser i samfunnet, som for eksempel; Oslo Pride og terrorangrepet i Paris. I ettertid har plattformen sluttet med disse filtrene, da mange mennesker reagerte når Facebook ikke benyttet seg av dette under andre tragedier. I etterkant opprettet Facebook en lik tjeneste, bare at brukerne selv kunne velge hva de ønsket å støtte, uten Facebook sin innblanding (Aldridge 2017).

I en pressemelding forklarer Zuckerberg, at: ”gode resultater ikke har noen betydning om tjenesten brukes på måter som ikke fører mennesker sammen” (Zuckerberg 2017). Zuckerberg forklarer at Facebook jobber hardt for at plattformen ikke skal bli misbrukt. De investerer mye på sikkerhet, som resulterer i at det vil påvirke lønnsomheten. Han uttaler at det er desto viktigere å beskytte nettsamfunnet enn å få et høyere overskudd (Sundberg og Haugen 2017).

Til tross for nevnte fordeler finnes det også ulemper med Facebook. Siden plattformen har samarbeid med flere ulike aktører, resulterer det også i det mange kaller for “spam” på nettsiden, som kan tenkes at mange misliker. Da Facebook kan brukes både i privat- og jobbsammenheng er det noen som kan bli skeptiske til skille mellom privat og profesjonell bruk.

Spørsmålet sikkert mange spør er ”Hvor mange globale nettverk trenger man, og hvor mange er det plass til?”. Arne Krokan konkluderer at Facebook helt klart er den soleklare vinneren hittil (Krokan 2015, 73). Det har vært mange globale nettverk gjennom årene, der skiftet har vært stort fra Nettby, som mange trodde skulle stå sterkt, eller MSN og MySpace. Da kan vel dette skje med Facebook også? Forskjellen fra Nettby til Facebook er ganske tydelig. Facebook har gjort seg synlige på store deler av internett, og det er ingen hemmelighet at teknologien har forandret seg betraktelig siden “Nettby-generasjonen”. Mennesker tilegner seg kunnskap raskt. Om det kommer nye sosiale nettverk på banen, skal det sies at mulighetene for nyetableringer kan forekomme. “Sosiale-medier-generasjonen” kan endre seg hurtig og kan lett å bli oppmerksom på nye sosiale nettverk.

Etter Facebook ble grunnlagt, har plattformen stått stålfast og utkonkurrert mange plattformer for sosiale nettverk. Trolig er Facebook store deler av hverdagen for mange, og det er ikke lett å utkonkurrere nettverket. Det er stort og innehar flere funksjoner. Utviklingen fra 2004 til i dag er enorm. Ofte blir man påvirket av hva andre bruker og anvender tiden sin til. Fra å bruke MSN som en kommunikasjonsplattform, gikk det ikke mange årene før Facebook tok over. Til betraktning kan det igjen med tanke på samfunnsendringene vi står ovenfor.

Amazon

Amazon er en amerikansk internettbutikk, grunnlagt av Jeff Bezos i 1995, og er blitt verdens største nettbutikk (Rossen 2009). Netthandelen startet fra bunnen med å selge et utvalg av bøker, til å bli et av de mest lønnsomme markedene i verden for alle slags produkter og tjenester. Amazon fokuserer på en slags disruptiv forretningsmodell, hvor de utfordrer det tradisjonelle handelsmarkedet, med billigere og enklere kjøpsprosesser.

Konkurransefortrinnet til Amazon kan illustreres i Ansoff matrisen. Her posisjonerer Amazon seg ved ”Overall Cost Leadership”. De tar posisjon som prisledere i markedet. Det kan tenkes at ulempen til Amazon kan være at prisen presses så mye ned at de ikke har mulighet til å skape profitt. De vil være avhengig av at mange kjøper produktene, slik at de ikke vil gå i underskudd.

Amazon er ikke i like stor grad som tidligere avhengig av menneskelig ressurser, med tanke på at robotene har tatt over for mye fysisk arbeidskraft (Krokan 2015, 143). Likevel må varene kjøres og leveres til forbrukerne. Det kan være vanskelig å levere til avtalt tid om det er omkjøring på veiene, som vil resultere i forsinket leveranse og misfornøyde kunder. Facebook er ikke avhengig av noen menneskelige ressurser, da de ikke driver med netthandel, men målrettet markedsføring for den sosiale kanalen.

Når man handler på nett går man ofte ut ifra anbefalinger og høster informasjon om produktet. Anbefalingsalgoritmene kan hjelpe kunder med nettopp dette. Clusteranalyse er en tjeneste som filtrerer og analyserer data for å kunne anbefale produkter tilrettelagt for hvert enkelt individ. All informasjon kobles opp mot tidligere kjøp, for å kunne gjøre det enklere for kunden i en kjøpsprosess. Amazon benytter seg av denne tjenesten (Krokan 2017, 73-74).

Amazon har startet et forlag og selvpubliseringstjenester (Arne Krokan 2017, 25). Privatpersoner kunne lage sitt eget nettsted hvor de kunne være Amazon-affiliates, altså de kunne lage sine egne nettsider og selge eller anbefale utvalgte produkter linket til Amazon. Slik ble elektronisk handel en måte som kunne kobles til alle mulige nettsystemer. Krokan forteller at allerede i 2007 var Amazon nære 900.000 affiliates over hele verden, der 40% av salget kom fra dette nettverket (Krokan 2015, 29). Ved at Amazon gikk med på denne avtalen, brukte de nettverkseffekter, i tillegg til svært lave transaksjonskostnader. Dette er grunnen til at Amazon hadde en ekstremt stor økning og grunnen til at de har greid å bli verdens største handelshus på nett (Krokan 2015, 29). En mulig ulempe ved dette kan være at Amazon blir overeksponert av produkter, hvor mye av det ikke blir solgt.

Det skal være enkelt for brukere å logge inn, se etter hva de ønsket å kjøpe, lese kundeomtaler, og i tillegg få anbefalinger til nye produkter. Anbefalingene er ikke tilfeldige, men de bruker algoritmer som et redskap for å kartlegge kundens atferd (Aspaas 2012). Amazon har tatt del i mange markeder fra de startet, til nå. De har lykkes med å etablere seg i forskjellige markeder og har fått en full forståelse for hvordan e-handel foregår (Krokan 2015, 31). Plattformen etablerte en helt ny kjøpsprosess, forklarer Arne Krokan (Krokan 2015, 31).

I en nylig artikkel hos Dagbladet er overskriften: ”Amazon åpner kasseløs matbutikk”. Amazon har etter mye finjustering åpnet en dagligvarebutikk i Seattle. Butikken er unik, da den registrerer alt kundene tar med seg, og betalingen trekkes automatisk fra kundens Amazon-konto når de er ferdige med handelen. Dette er en ny idé som gjør at kunder skal slippe å stå i kø. Amazon er kjent for netthandel, men har også satt fokuset sitt på fysiske butikker (Dagbladet 2018). Amazon kommer med stadig forbedringer og ny-utvikling med en effektiv distribusjon for å nå flest mulig forbrukere. Det ser ut til at Amazon har gått fra kun salg, til å kartlegge sosial interaksjon med brukere, og fokusert på verdi for kunden, i likhet med Facebook. Ved bruk av en disruptiv forretningsmodell ser Amazon ut til å tenke smart. De utvikler seg kraftfullt og ser ut til å utvide områdene de gjør forretninger innenfor.

Nettsamfunnet har etablert enkle måter å aktivere tjenester på for å sile ut hva som er viktig for hver enkelt. Algoritmene er en ekstraordinær funksjon for plattformen, både for Facebook og Amazon. Sosiale nettverk har en tendens til å miste relevansen, men Facebook har vært flinke til å kjøpe opp potensielle konkurrenter og å holde seg aktuelle, samtidig som de sikkert kommer til å gå inn i andre forretningsområder. Men Facebook er avhengige av brukerne sine, har de ingen brukere, har de heller ikke et nettverkssamfunn. Mennesker tilegner seg kunnskap og følger stort sett strømmen når det kommer til sosiale plattformer.

For å konkludere tar teknologi over store deler av verden, både for sosiale nettverk og netthandel-tjenester. Flere og flere handler over nett. Amazon har gjort det mulig for forbrukere å handle sikkert, med et enormt stort utvalg, og tilretteleggelse av produkter. Facebook er trolig en nettverkstjeneste som er enkel å kopiere i fremtiden, mens Amazon ser ut til å stå sikkert i endringene fremtiden har å by på.

 

/Frida Gjermstad

 

Kilder:

Aldridge, Øystein. 2017. ”Derfor har Facebook sluttet å lage disse filtrene etter terrorangrep.” Aftenposten. 10 juni. Lesedato: 18 januar 2018:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/b09mv/Derfor-har-Facebook-sluttet-a-lage-disse-filtrene- etter-terrorangrep

Aspaas, Kathrine. 2012. ”Kjære Lady Algoritme.” Aftenposten. 12 mars. Lesedato 31 januar 2018:

https://www.aftenposten.no/meninger/i/AQXz/Kjare-Lady-Algoritme

Blokhus, Line. 2014. ”Facebook kjøper Whatsapp for over 100 milliarder”. VG. 20 februar. Lesedato: 30 januar 2018:

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/sosiale-medier/facebook-kjoeper-whatsapp-for- over-100-milliarder/a/10129774/

Henriksen, Arve. 2012. ”Facebook kjøper Instagram.” Aftenposten. 10 april. Lesedato: 30 januar 2018:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/K3RV6/Facebook-kjoper-Instagram

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm

NTB. 2018. ”Amazon åpner kasseløs matbutikk.” Dagbladet. 22 januar. Lesedato: 31 januar 2018:

https://www.dagbladet.no/nyheter/amazon-apner-kasselos-matbutikk/69364561

Solheim, John m.fl. 2013. ”Massemedier i Norge.” Det Store Norske Leksikon. 19 november. Lesedato: 22 januar 2018:

https://snl.no/Massemedier_i_Norge

Sundberg, Johann D. m.fl. 2017. ”Varsler skyhøye sikkerhetsinvesteringer: – Resultatet betyr ingenting”. E24. 1 november. Lesedato: 23 januar 2018:

https://e24.no/boers-og-finans/facebook/bedre-enn-ventet-fra-facebook-investerer-saa- mye-i-sikkerhet-at-det-vil-paavirke-loennsomheten/24177260

Valle, Marius. 2015. ”Slik finner du ut hva Facebook vet om deg.” Teknisk ukeblad. 7 juni. Lesedato: 18 januar 2018:

https://www.tu.no/artikler/slik-finner-du-ut-hva-facebook-vet-om-deg/224009

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *